Ja, det føltes veldig at sommeren endelig var på plass igjen. Kanskje man rett og slett har blitt bortskjemt på fint vær, men det merkes så fort når det er grått, regn og blåser kaldt. Og en stund her trodde jeg virkelig at høsten var kommet og at sol og sommer var noe jeg kunne se langt etter… Men, jeg tok heldigvis feil. Denne helgen har vært kjempe fin – iallefall vær messig. Sol på blå himmel og kjempe varmt. Kunne ikke ha ønsket noe bedre vær enn det.

I dag var vi på en lekeplass som var mest egnet for store barn. Men i dag synes jeg at dems ønsker skulle bli innfridd, men Kaspian koste seg veldig han også. 

Her løper de rundt i en labyrint. Moro for Kaspian å løpe etter Mathias

Kaspian i farta

Amalie

Mathias

Det hender du blir lei
fordi jeg er så liten
jeg setter merker alle steder
og gjør deg ganske sliten

Men for hver dag blir jeg større
ja, en dag blir jeg stor
og alle mine avtrykk
blir bare svake spor

Her er mitt lille avtrykk
så du kan huske og forstå
hvor søte hender jeg hadde
den gang de var små.

Hilsen fra Kaspian etter frokosten i dag.

Mathias har laget ørepynt til mammaen…

Fikk to, den andre hadde litt andre farger på perlene.

Da var den store dagen her da to skulle ut på nye eventyr.

Først på morningen i dag så dro vi til skolen der Mathias og Amalie skulle tilbringe dagen sin. Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå når jeg måtte dra derifra.  Amalie var litt beskjeden til å begynne med, men hun ble villig med Mathias da han skulle ut å leke med en klassevenn, og dermed kunne jeg si “hade” til dem, før ferden gikk videre til barnehagen, der Kaspian og jeg skulle være noen timer.

Barnehagen og skolen ligger 2 minutter unna hverandre, så jeg var jo i nærheten om det ikke gikk bra med Amalie. 

I barnehagen ble vi møtt av hyggelig personale og søte små barn.  Kaspian fant seg i grunn for til rette i barnehagen, og kastet seg ut i leken med de andre barna. Skikkelig moro å se at de har sin måte å kommunisere på, selv om de ikke sier noe. De delte på lekene, og var riktig så gode venner alle sammen. Så jeg tror nok at Kaspian kommer til å trives her.

Etter noen timer med tilvenning så ble han trøtt og sliten av alle nye inntrykk, så da dro vi hjemover en tur slik at han kunne ta formiddagshvilen sin.

I morgen skal han få prøve å legge seg i vognen i barnehagen. Det kan jo bli en utfordring, men får krysse fingrene for at det går bra. Får ta med kosen hans, så har han iallefall den når han skal sove. I morgen blir vi der litt lengere enn i dag, det blir spennende og moro. Håper denne tilvending går smertefritt og at når han begynner for fult, så er det greit.

Blir spennende å se hvordan det går med både Amalie og Kaspian i morgen.  I morgen blir Amalie store deler av dagen uten Mathias, så jeg håper hun finner noen andre å leke med.

Kaspian på vei inn i sin nye hverdag..

I morgen er en litt stor dag for barna. Dvs, det er nok ikke så stort for Mathias, men han gleder seg han også. Han får treffe igjen noen av sine klassevenner, og ikke minst at han skal få gjøre mye moro i ukene fremover.

Det var ei veldig spent jente som la seg i kveld, i morgen er nemlig første dagen på aktivitetsskolen (tidligere kalt SFO).  Jeg er veldig spent på hvordan det kommer til å gå.. I morgen har hun jo Mathias der, men på tirsdag skal sistnevnte på tur. Da blir hun der alene.. Håper hun blir kjent med noen fort, og at det blir en drøm å levere henne der. Ja, for det blir mest at jeg må levere henne, i morgen rekker jeg å få vært litt der sammen med henne, men bare litt.

For i morgen er nemlig en stor dag for Kaspian. Selv om han hverken var spent eller forberedt på hva som venter han i morgen da han gikk å la seg. Men i morgen er han iallefall offesielt barnehagegutt. Kjenner at det er litt vemodig. Litt over 19 mnd. har jeg fått gått hjemme sammen med han, og jeg har virkelig kost meg denne tiden. Det har vært godt å ta så mye del i de første årene av Kaspian sitt liv, men nå er vi på hver vår kant klare for nye opplevelser og erfaringer. Han i barnehagen og jeg på skolen.

Barnehagegutt ja, kjenner at det gjør vondt inni meg med tanke på at han skal leveres i barnehagen hver dag fremover, så lenge han ikke er syk eller har ferie. Helt fremmede skal leke med han, kose med han når han er trist og lei, gi trøst når han slår seg, ja de fremmede skal dekkes hans behov når han er i barnehagen. Det er ikke meg mer. Og det gjør litt vondt i mammahjertet når jeg tenker på det. Men de fremmede vil etterhvert bli noen vi kjenner og føler oss trygge på, og jeg er helt  sikker på at dette vil gå helt fint etterhvert. Det er nok værst for meg, tenker jeg.

Jeg ser jo at dette også vil gjøre godt for både meg og Kaspian. Han kommer til å trives, den store lille barnehagegutten.

Skulle så gjerne ha delt denne opplevelsen med noen, kjenner at det er litt sårt å skulle være alene om dette.  Men Kaspian og jeg, vi skal klare den nye barnehagetilværelsen på hver vår måte.

Og tenk hvilken gjensynsglede det blir når jeg henter han på ettermiddagene.. (viktig å holde fokus på det som er positvt)

Jeg ser frem til å starte den nye hverdagen, det er mye moro og positivt å se frem til, så jeg har nå brettet opp ermene og er klar til en ny og spennende høst…

Jeg har egentlig lenge gått å tenkt mye på en spesiell sang som spilles en del på radio for tiden.

Lite ante jeg da at den faktisk var med i Grand Prix i år, men samme det. Da jeg ble oppmerksom på denne sangen, så kjente jeg et enormt tomrom inni meg.  Jeg ble egentlig fryktelig trist av å høre sangen, uten at jeg kunne sette fingere på hva det var med den sangen som gjorde meg trist.  For sangen er jo egentlig veldig fengende med litt fart i. Ikke spesielt bra heller, en typisk landeplage vil jeg si. Du lærer deg teksten fort, og du går omtrent like fort lei den.

Men jeg ble altså helt tom inni meg. Kjenner nesten at det knyter seg litt, men det rare er jo at den sangen minner meg ikke om noen spesielle og dermed så har jeg heller ingen god grunn for å bli trist av den, men det blir jeg.

Jeg blir ikke sånn gråte trist, men tom og betenkt. Tror det er første gang jeg har blitt det av en sang faktisk.

I dag når jeg hørte denne sangen, så ble jeg veldig oppmerksom på hva de faktisk synger. Det har jeg liksom ikke fått med meg tidligere når jeg har pakket meg inn i mitt eget tomrom.  Run Away, det er jo ofte en sti jeg foretrekker når livet er vanskelig. Når jeg ikke vil innse virkeligheten, så velger jeg den stien som har minst spisse kanter i håp om å ikke få større sår enn jeg takler.  Men så kommer jeg alltid før eller siden ut på hovedveien igjen,  og da smeller det.

Er jeg i ferd med å komme ut på hovedveien nå ?!  Jeg føler jeg nå en stund har vært på flukt fra en innestengt følelse, og det er akkurat det jeg føler denne sanger sier meg. At jeg har en innestengt følelse som jeg nå må ta frem og kjenne på.

Mest så har jeg lyst å Run Away, bare litt til.. Bare til jeg vet hva jeg skal føle og om det er greit å føle det jeg føler.

Helt merkelig at en sang kan sette meg sånn inn i et tomrom.

Run Away –

SunStroke Project & Olia Tira

Forget, let me breathe, let me live
Just run away from my mind
Forgive, I don’t need, I won’t breathe
Just get away from my life

You lost one and all, so fly away
Over the clouds, under the sky
Never come back, no, run away
With all your might, gave up you

I don’t believe anymore your shallow heart
I know that it’s you who just do play this trick
I never forgive you, not for anything
And now you are left with nothing

Forget, let me breathe, let me live
Just run away from my mind
Forgive, I don’t need, I won’t breathe
Just get away from my life

Forget, let me breathe, let me live
Just run away from my mind
Forgive, I don’t need, I won’t breathe
Just get away from my life

There’s no other time to make
In happiness you have mistaken
We have no progressive future
I know your lying nature

There’s no other time to make
In happiness you have mistaken
We have no progressive future
I know your lying nature

Forget, let me breathe, let me live
Just run away from my mind
Forgive, I don’t need, I won’t breathe
Just get away from my life

Forget, let me breathe, let me live
Just run away from my mind
Forgive, I don’t need, I won’t breathe
Just get away from my life

I dag så møtte vi pappaen til Kaspian i byen. Vi skulle ta en tur opp til Ekeberg for å besøke dyrene..

Kaspian var ikke sånn veldig opptatt av dyrene. Han var mer opptatt med å plukke steiner på bakken. Han har liksom hele tiden noe han må “ordne”, akkurat som han jobber med noe..

Men litt kos med dyrene ble det. Han finnes ikke redd for dem heller. Det er jo kjempe pluss. Så kanskje interessen for dyrene kommer etterhvert.

Koser med geiten

Da noen av dyrene skulle få mat, så satte Kaspian seg rett ned ved flokken av dyr.

Klapper litt på hesten etter at han har gitt hesten mat

Etter at vi hadde sett litt på dyrene, og Kaspian hadde fått gått noen runder inne på gården, så gikk vi på utsiden der vi kjøpte oss is og satte oss ned litt. Før vi tok fatt på veien hjemover så fikk Kaspian leke litt på lekeplassen der..

En kjempe fin dag på Ekeberg. Håper vi får vært her flere ganger i sommer… Det er jo så koselig med dyrene.

I går så var jeg og Kaspian en tur i Vigelandsparken, jeg pakket med litt lunsj til Kaspian som han kunne spise når vi kom frem. Da vi hadde gått av t-banen på Majorstua så gikk vi innom deli deluca der vi kjøpte med oss en vaffel, 3 rosin boller og en flaske med smoothie.

Vel fremme i Vigelandsparken så fant vi en benk der det ble lunsj på Kaspian.

Da han hadde spise litt brødskive så delte vi en vaffel og litt bolle. Da vi hadde sittet i ro lenge nok ( i følge Kaspian) så tok vi en runde rundt i parken. Gikk ikke så fort i Kaspian sitt tempo, men det er jo så herlig når alt skal studeres. Vel og merke er det herlig når man har god tid. Og det hadde vi her. Så han gikk rundt å plukket litt stein, så på fuglene og hundene og sjarmerte turistene. Så han ble et modell objekt for en del turister som synes han var sjarmerende.  Først så tok de bilder av han når han holdt på med noen steiner. Senere da vi møtte på de i parken, og Kaspian tok frem drikkeflasken sin, så var de fort på plass med kameraene, og man kunne høre japanerne stemme i kor: “ååååååååå”

Jeg skjønner godt at de sier “ååååå” når de ser han…

Etter en lang runde rundt i parken så måtte Kaspian sette seg ned litt. Ikke bare bare å være så liten, men han er veldig aktiv og han kan gå veldig langt før han blir sliten i beina sine.

Slapper av litt før han er klar for å gå  igjen..

Var veldig stas å se på figurene som var innfelt i steinen. Symbolene var de ulike stjernetegnene. Kaspian falt veldig for tvillingene. Vi så på de andre også, men han gikk alltid tilbake til disse tvillingene.

Etter å ha vært i Vigelandsparken noen timer, så avtalte vi å møtte pappaen til Kaspian i byen. Så vi tok t-banen fra Majorstua til Stortinget der vi møtte han utenfor løvene.  Var litt rundt omkring i byen, kjøpte is, litt shopping,  og etterhvert så gikk vi oppover til Grünerløkka der vi gikk innom på Memphis å spiste.

Kaspian smaker Cola…

Da vi var ferdig med å spise så gikk vi innom Video Nova, der fikk jeg med meg noen filmer. Så etter å ha sagt hadet til pappaen, så dro jeg og Kaspian hjemmover. Klokken var over åtte da vi kom hjem, så Kaspian sovnet fort og jeg kunne synke ned i sofaen med en film. En kjempe fin dag. Det er nydelig med sommer og sol, og gode temperaturer.

Dette er kjempe godt som tilbehør til grillmat, men det var like godt som et lett måltid også.

Til ca. 2 posjoner trenger du:

• 4-5 litt store tomater
• ca 1 gul løk
• litt olje
• masse tørket basilikum eller fersk basilikum. Fersk smaker best.
• Pyntes med en fersk basilikum

Legges i ildfast form eller i folie om dette skal på grillen.

Varmes opp til det “koker” en stund. Løken skal ikke kokes myk, men være sprø.

Når den serves som bare et lett måltid så var det godt med hvitløksbaguetter til.

Jeg blir så vemodig hver gang det er noe spesielt som skjer, og da særlig i barnas liv. Som f.eks når de har bursdag, når de begynner i barnehagen, når de slutter i barnehagen, da Mathias begynte på skolen, nå når han var ferdig i 1. klasse.. Ja, mange slike hendelser gjør meg veldig vemodig og tankefull.  Slike hendelser minner meg veldig på at tiden går så altfor fort.

I dag hadde Amalie sin aller siste dag i barnehagen. Rundt 5 år i ulike barnehager er nå et avlagt kapitel i livet hennes. Nå er hun ikke barnehage jente mer, og det er så rart å tenke på det. At den lille store jenta mi nå om 2 mnd. er skolejente. Hvor ble tiden av ? Hun har hatt et kjempe fint år det siste året hun har gått i barnehagen. Jeg var så spent på hvordan det skulle gå når hun alene (uten Mathias) skulle begynne i helt ny barnehage. Men det gikk over all forventning. Hun fant seg fort til rette i barnehagen, og hun ble fort et midtpunkt. Så Amalie blir nok en jente de kommer til å savne, både små og store, voksne og barn.  Det har vært så trygt å ha henne i barnehagen. Det er lettere å beskytte dem mot den store skumle verden når de er i barnehage. Innenfor barnehagen er det en liten verden, nå skal hun altså ut i den store verden når hun snart blir skolejente. Hun selv gleder seg kjempe masse til å begynne på skolen, og det blir stas med skolejente. Men årene de går så fort, plutselig står hun i verden helt på egne bein.

Mathias hadde sin siste dag i 1. klasse i dag. Et helt skoleår har gått siden han møtte opp på første skoledag, uten å kjenne noen. I dag er han en gutt med mange venner som han ofte ser på ettermiddagene og i helgene også. Det er så godt å se at han har fått et stort nettverkt med venner rundt seg. Og nå er de altså ferdig med første klasse, og skal snart ta fatt på sitt andre skole år. Det er stor stas med 1. klassing, men jaggu meg er det like stort med 2.klassing også. Et helt nytt skole år ligger å venter etter sommerferien, et år som skal by på nye muligheter, nye utfordringer og forhåpentlig masse glede også.

Det er godt å se at de vokser og utvikler seg på hver sine måter. Men det er nå litt vemodig at de vokser så fort, og de blir så fort store etter at de begynner på skolen.. Vi ser frem til et nytt kapitel i august, blirnoe  nytt for oss alle 4 da. Mye spennende å se frem til.

Siste dag i barnehagen for Amalie og siste dag i 1.klasse for Mathias…

Nå er snart en epoke over i Amalie sitt liv.. I morgen har hun sin siste dag i barnehagen. Det er veldig rart, og litt vemodig  men hun har jo bare gått i denne barnehagen under 1 år, så sånn sett har hun ikke knyttet så sterke bånd der. Men venner har hun jo fått, å noen vil hun nok ha kontakt med selv om de skal gå i barnehagen og hun begynner på skolen.

I dag har det vært sommerfest i barnehagen, førskolebarna fikk utdelt permer og diplom samt en fin orange blomt. De underholdt med sang, og noen sanger sang de sammen med de andre barna fra sommerfuglene og larvene.

Hver familie hadde med seg litt mat hver, så det var masse godt å spise. Både av mat, kaker, boller og frukt. Jeg hadde laget frukspyd, og det så ut til at de gikk med en gang. Akkurat slik de gjorde på sommerfesten på skolen til Mathias. Fruktspyd er virkelig en hit balndt barn.

Her er Amalie, etter å ha fått utdelt blomst, perm og diplom. Store flotte jenta mi….

I går var det førskole dag for Amalie. Kjempe stas å få være en dag på skolen å se hvordan det er der. Vi møtte opp i gymsalen på skolen til kl. 09.00. Der ble alle barna ropt opp i grupper, så gikk de med læreren på den gruppen opp i klasserommene.

Når barna var å hadde en dag med skole, så var det foreldre møte for oss i gymsalen. Jeg fikk ikke med meg så mye av foreldremøte, for med en turbo som Kaspian er det ikke mye ro.. Så vi dro derifra. Tok en tur innom butikken før vi dro hjem en liten time. Der fikk Kaspian sove litt, og jeg en liten matbit.

Vi kjørte tilbake til skolen like før de var ferdige med dagen, og da møtte jeg en stolt og glad jente som hadde fått sin første skolebok med hjemmeleskse. De skal tegne, skrive, lime bilder ol. fra sommerferien inn i en liten bok som de skal ha med seg til høsten når de begynner ordentlig på skolen..

Etter skolen og en tur innom helsestasjonen med Kaspian så dro vi ned til byen å ordnet med skolesekk med div. innhold som hun fikk i forsinket bursdagsgave fra farmoren. Så kjøpte vi penal og fargeblyanter, så da er det meste klart for skolestart her…

Pjuuu… Du har helt rett…

Ikke vær bekymret, jeg skal hjelpe deg…

Jeg sa jo, JEG SKULLE HJELPE DEG…

Til jul fikk jeg en magisk bønne som skulle plantes.

Nesten et halvt år senere så fikk jeg den i jord.. Så i dag så jeg da planet en magisk bønne. Som om en ukes tid, så får jeg se om det har skjedd noe med den. Skal komme med nye bilder om en uke av resultatet.

Det blir litt lite blogging nå for tiden, jeg er på en måte litt “lei” av det.. Men prøver å få oppdatert litt her innimellom med litt bilder av hverdagen vår. Har jo fått tatt masse fine bilder ute nå. Er jo så nydelig vær her for tiden, skikkelig sommer og sol. Så da blir det jo en del bilder ute på lekeplassen.

Jeg kommer sterkere tilbake med bloggingen etterhvert..

Håper alt er bra med dere, og at dere får en kjempe fin sommer

Tok en titt i den ene skoleboken til Mathias i går. Det er en bok han bruker på skolen, så jeg har ikke fått sett i den tidligere. Men i går så lå den i sekken, så da tok jeg en titt i den for å se hva de har gjort på skolen dette skoleåret..

Dog er jeg noe usikke på hva min eldste sønn egentlig har gjort, men en ting er iallefall sikkert, han har drømt seg litt bort..

Dette kaller jeg en kjærlighetserklæring…

I dag har norges land “bursdag”, og det måtte vi selvsagt markere, akkurat slik som året før og året før der igjen.. I år som i fjor så feiret vi dagen sammen med pappaen til Kaspian.  Det var grått og overskyet men oppholdsvær. Og temperaturen var ikke så ille den heller.

Først må det litt bilder til før vi går ut. Nytt dette året er at Kaspian er med på de “tradisjonsbildene” som jeg tar av ungene år etter år.. Det er så moro å se hvordan de vokser og har utviklet seg fra år til år.

Etter litt bilder inne, så måtte vi gå ut å ta bilder. Er jo så fint å ta bilder ute når det er så grønt og fint. Gir litt mer farge og liv til bildene. De er noe uvillige til å stille opp på bildene, men knipser man fort så får man et og annet bilde som duger.

Kaspian er den som er vanskeligst å få tatt bilde av, han er jo alltid på farten og skal noe. Så han står ikke i ro i mange sekunder. Han er en liten skøyer og sjarmør..

Etter fotograferingen, så gikk vi til t-banen. Vi tok banen ned til Nationalteatret. Veldig masse folk over alt. Det var veldig mye folk i byen også, så i grunn ganske umulig å komme seg noen vei. En tur innom Deli Deluca for å kjøpe litt drikke og boller. Vi tusler litt frem og tilbake, en tur nedom Karl Johan før vi etter noen timer havner på en resturant på frogner. Der inntok vi et buffet måltid, litt i siste liten før de skulle stenge. De hadde sett feil på klokken, så de trodde den var nesten to da vi kom dit. Men klokken var kvart på tre, og de skulle stenge buffeten klokken tre. Så det ble spising i hu og kast kan man si, men mette ble vi.

Etter måltidet så ruslet vi nedover mot sentrum igjen. Nå var det litt mindre folk i byen, så da var det litt enklere å komme seg frem. Vi gikk nedover Karl Johan, stoppet opp for at Mathias og Amalie skulle få kjøpe hver sin ballong (som 1,5 time senere lå hjemme i søppelkassen) de stoppet en del russ for å spørre om russekort. I grunn så lurer jeg på hva som er så stas med russekort, men det er vist blitt en tradisjon det å samle russekort.

Da klokken nærmet seg fem så dro vi hjemover. Litt små slitne etter en dag i byen med masse inntrykk. Vel hjemme ble det litt avslapping i sofaen, Mathias og Amalie gikk ut, møtte på vennene sine og koste seg veldig ute nesten helt til klokken åtte på kvelden. Og Kaspian lille skøyeren la seg med feber..

Alt i alt er hyggelig dag.

For noen få minutter siden passerte vi midnatt, og Amalie er nå blitt 6 år.

For nøyaktg 6 år siden, på denne tiden var hun rimelig fersk i denne verden.

3 min. over midnatt kom Amalie til verden.. 389o g og 53 cm lang.  En stor jente, som valgte å ta en rask fart ut i verden. Vi annkom sykehuset kl 21.00 med svake og uregelmessige rier. Hadde heller ikke mer enn 2 cm. åpning.  Men Amalie lurte dem alle, og så dagens lys 3 timer senere.. kl. 00.03

En liten bilde kavalkade av Amalie, fra helt fersk og frem til i dag..

4 dager gammel…

1 års dagen til Amalie..

Her skulle det vært et bilde fra 2 års dagen, men jeg fant ingen bilder fra den..

Amalie fylle 3 år…

Vi feiret at Amalie blir 4 år..

denne dagen er litt spesiell, selv om vi ikke ante det den gang…

- Dette er siste dagen jeg ser mamma…

Amalie blir 5 år

Dagen før 6 års dagen… En stor og flott jente.

Gratulerer med dagen, jenta mi…

Veldig glad i deg ♥